Kjære tante Margit
«Savner deg sårt, men unner deg hvilen». Hvem skal nå fortelle om Kalvholmen, om alle små og store opplevelser i barndommen Som du selv sa; du er den siste av «sørværkaran»
Vi har heldigvis mange gode minner, disse skal vi ta frem både titt og ofte.Du fikk en verdig og minnerik begravelse. Ole Martin og Ros Mari hadde beskrevet livet ditt godt, noe prest Kyrre Kolvik fikk frem i talen. Jeg er sikker på at du satt på en sky og smilte.
Kjære tante, hils til alle kjære der du er. Vi som fremdeles er her nede glemmer dere aldri.
Hvil i fred,tante.
Du var den siste av søsknene.Men de gode minnene består.
Tante Margit hadde hatt plager i årevis men smilet og latteren hennes lå alltid på lur. Hun var til stor hjelp og trøst da hun kom ned til Halden for å være hos sin bror Idar da han mistet sin kjære kone Gerd for mange år siden. Tante Margit var som en klippe, en som alltid var der. Hun rakk å bli 90 år gammel og selv om det var forventet at hjertet kunne stanse, så er det likevel et sjokk når det skjer. Vi er aldri forberedt og sorgen og savnet er der. Tante var alltid like glad når vi kom og vi vil alltid minnes henne med glede. Hvil i fred Tante Margit. Din nevø Arne-Karsten og Guri.
Kjære mamma mi!
Det er ikke tragisk, men uendelig trist
Ditt hjerte stilnet, og du fikk fred til sist
Jeg tror på din tro at du reiste hjem til din Far
en ydmyk og trofast tjener i deg Han har
Du blir savnet, men minnene leve vil
den som er elsket blir aldri borte,
hvil i fred, mamma, hvil...
Klem fra Rosadi