Karl Ivar Barbala

Så sjelden en stor Kallemann som vi hadde i deg kan aldri bli glemt. Ditt nære vennskap med min far/min bror Jan har vært ubeskrivelig. På mange måter har dere levd som et ektepar, og med deg er vi overbevist om at hans livskvalitet høynet mange hakk. Din omsorg for andre mennesker har vært stor, -ja noen ganger kanskje på bekostning av dine egne behov og interesser. Vi snakket sammen kort tid før du gikk bort og du hadde fortsatt stor tro på at du skulle komme hjem igjen. Men slik ble det ikke. Takk til Pia og Obelix for at vi på vår måte fikk følge deg til siste slutt. Det var sterkt å få se bildet av hurtigruta som tok deg med på din siste reise. Inger Elisabeth Solem har skrevet det så vakkert: I dag dro du ut på siste reisa. Tårer fulgte deg, minnespor ligg etter deg i Mange tanker og sinn. God reise, du finn nok veien Det ligg takkesteiner langs ruta di. Du vil aldri bli glemt, Kallemann vi har så uendelig mange gode minner som vi tar med oss videre. Jonas og Sølvi

..... da va dagen og timen kommet. Vi har vist om at den ville komme ei stund. Men jeg er ikke klar for det. Jeg er ikke klar for å gi slipp på pappa'n min å la deg gå ut av tiden.... Men det valget er ikke mitt. Jeg er evig takknemlig for at jeg fikk følge deg den siste delen av reisa. At jeg fikk prata med deg, mens du ennå var klar, før kreften forsynte seg grådig. At jeg fikk fortalt deg at jeg var gla i deg. Det var mye vi ikke var enige om her i livet, og vi har diskutert heftig innemellom. Men du sa siste gangen jeg så deg før du ble skikkelig dårlig "vi er mer like enn du aner Pia". ........ Du er dypt savna pappa.