Carl Anton Boe

Jeg var tilstede i Carl sin bisettelse og må si det var den vakreste seremonien jeg har overvært. Nydelige sanger og flotte og varme taler. Han blir savnet.

Kjære bestefar. Jeg kommer til å savne deg og takker for at du var min bestefar. Jeg kunne ikke hatt en bedre bestefar enn deg. Hva du har betydd for meg kan ikke beskrives med ord. I mitt hjerte skal du leve videre.

Takk for en nydelig begravelse. Jeg var så heldig å få spise middag sammen med Carl og gamle orienteringsvenner et par ganger - de siste månedene før han døde. Det ble mye latter og mange gode minner. Jeg får si som Randi og Janne: Far Vel. Takk for at jeg fikk bli kjent med han - en bauta!

For en nydelig begravelse. Fyllt av godhet og varme, akkurat slik vi kjente Carl Anton. Vi takker for det du og Kari var for oss, og mamma og pappa

De beste vennene er de vanskeligste å miste. Takk for at jeg fikk være din venn

Jeg traff Carl bare et par ganger, men han gjorde et uutslettelig inntrykk med sin spesielle tilstedeværelse og interesse for de menneskene han snakket med. Varme tanker og kondolanser til Janne og Randi m/familie i en tung tid.

Å bli kjent med deg da begge var i alderdommen - men begge vitale - har vært en spesiell opplevelse. Skal hilse fra Bård og meg selv.

Kjære Carl Verden er ikke en samme uten deg. Hvil i fred.

Bodøs fineste mann! Carl A. var så kunnskapsrik, så nysgjerrig, så engasjert, så levende, så inkluderende. Han hadde en veldig behagelig måte å møte andre mennesker på. Og han kjente jo "alle". I det ene øyeblikket kjører han rundt i Bodøs gater med et par vaskekte dronninger i baksetet, i det neste er han stifinner for Karl Ove Knausgård opp på toppen av Sandhornet. Kongen fikk han selvsagt også hilse på. Jeg er glad vi rakk å besøke ham sist sommer. Da ville han vise oss et brev Knut Hamsun i sin tid hadde skrevet til hans egen far. Fornøyelig lesning. Bringebær med fløte ble servert. Takk for den tiden vi fikk med Carl A. Han kommer ikke til å forsvinne fra minnet og tankene våre.

Kjære Carl, takk for kjært vennskap i alle år! Alltid så fine samtaler med godt humør! Gode minner fir livet. Hvil i fred.

Jeg traff deg i marka for snart 20 år siden. Da jeg hørte dialekten din, kom vi raskt i prat om Arendal og familie der. Du ringte allerede dagen etter og kunne fortelle at vi 2 er i familie. Jeg opplevde deg som en genuint interessert person som oppriktig ville skaffe seg innsikt i "alt mulig". Hvil i fred.

Carl var fast innslag på den ukentlige pensjonistkaffen på BOT-kontoret, der praten gikk livlig om turer, dugnader, morsomme episoder og løst og fast. Kaffegjengen og vi på kontoret kommer til å savne ham når vi samles igjen etter korona. På bildet ser vi Carl sammen med Lars-Fredrik Moe, Harald Buvik og Jann Ursin.

Det har vært en glede å lære Carl å kjenne, enten. Han gjorde en kjempeinnsats i BOT. For oss i Naturfolvaltningutvalget var han i mange saker en ressursperson vi dro nytte av i tillegg til alt det andre han hadde befatning med. Det var også alltid hyggelig å treffe han på byen på alskens foredrag og arrangemenger. Han var interessert i det meste og det har alltid hyggelig å prate med ham i slike sammenhenger. Det er med vemod jeg nå minnes han og at han har gått bort.

Da jeg flyttet til Bodø i 2001 var jeg enda ikke noe spesielt interessert i friluftsliv. Men som en fast avisleser var Carl en person jeg merket meg. Etter noen år i Bodø, hvor jeg stadig merket meg denne myten om Bodøvinden og været her (at det jo bare var tull at det er så dårlig vær her i forhold til andre plasser i Norge, det er minst like ofte best sommer her oppe som sør i Norge) skrev Carl et debattinnlegg om Myten om Bodøvinden. Her var det altså en markas mann som var helt enig med meg - til og med meteorolog av yrke! Dette innlegget fant jeg faktisk for første gang i etterkant for et par uker siden i forbindelse med rydding i huset (for jeg hadde klipt det ut av avisa i sin tid). Jeg søkte det digitalt opp hos Nasjonalbiblioteket nå og legger det ved dette minneordet. Det skulle likevel gå mange år og mange flere avisreportasjer fra Bodømarka med Carl før jeg faktisk møtte han. Da kom han hjem til meg og ga meg den nyeste utgaven av «På tur i Bodø» som takk for at de hadde brukt tekst fra hjemmesiden min i den. Og når jeg da noen år etter ble frivillig i BOT møtte jeg han videre mange ganger de neste årene i ulike tilstelninger. Carl var en av de første jeg «pitchet» idèen om Tussvatnet med i 2016. Da jeg ringte han ble han veldig entusiastisk over det. Uten hans støtte er det ikke sikkert at jeg hadde gått i gang med det videre arbeidet med både å overbevise BOT om at dette var noe å satse på og med å overbevise kommunen om å kjøpe eiendommen. Selv om arbeidet med dette prosjektet går tregt (ja, så tregt at han aldri fikk se at det skjedde noe der) så har altså Carl sitt navn med på også dette markaprosjektet - i likhet med mange andre prosjekter rundt omkring i marka. Hvil i fred eller skal vi si - hvil gående i Bodømarka der du elsket å være!